Måtte legge drømmen om skøytebane på is, men nå er det håp.

Idet vi ankommer Strauman Stadion Mandag kl 17.30, blir vi møtt av en lystig gjeng med frivillige deltagere, som til tross for hverdagslivets mas og kjas, står klare med sine redskaper, og sin iver etter å få skøytebanen opp i rekordtid. Men, idet vi står som hodeløs høns, lurer samtlige på; hvor er Erling, har han fått kalde føtter?

Plutselig så ruver det en grom lyd langs Sydalstinden. Ekkoet brer seg først til Kroktinddalen, som rikosjetterer til Grønntinden, og kommer tilbake som et prosjektil over pollen. Folk ser opp i luften, og spør seg; er det et fly.... er det Superman?

Nei... det er en Ariens snøfreser! Utstyrt med 8 ildsinte hestekrefter, 2 robuste hjul med fremdrift, effekt anlegg (fri eksos), og ett ukjent antall kubikk (slagvolum). Ledet av selvutnevnt formann, og primus motor; Erling!

Moses delte muligens havet, men Erling delte opp snøen, og imens den utsultete snøfreseren prøver å stille sin hunger på en ubegrenset snø buffet, følger dugnads gjenget på, med spade og kost, og etter noen effektive timer, (motstridig arbeidsmiljølovens regler om pauser), er banen atter steget fram, som en føniks fra asken, som Afrodite steg opp fra havet, som det første landet steg opp av Nuns vann.

Skøytebanemontøren forteller om sin første bane, som varte én dag, men som sank som Atlantis pga. ugunstige værforhold, og om bane nummer to, som måtte legges på is pga. ett enormt snøfall neste dag, i tillegg til is problematikk på vann sprederen. Men Erling ga ikke opp, og høstet god erfaring fra tidligere evaluering og konsekvensutredninger, og denne gangen stilte han med en forbedret patent av vann sprederen, som er hjemmelaget, og ville rørt selv hjertet til MacGyver.

Erling er ydmyk, og i stedet for å ta til seg skryt for sitt pågangsmot, velger han heller å takke alle som møtte opp på kort varsel, i bitende kulde, til tradisjonell dugnad, i god bygdeånd.

I skrivende stund står vannet og sildrer, og så er det bare å håpe på at den greske guden Boreas berører bakken med sin kalde pust i de sene nattetimer, slik at skøyteisen står klar til i morgen.