Julegrantenning; du vil ikke tro hva som skjedde!

Endelig var den her- kvelden Strauman hadde ventet så på: Den tjuetredje-kvelden før kvelden!

Folkemassene strømmet fra parkeringsplassen og opp til skolegården, og flokket seg rundt sitkagranen – nylig importert fra det frodige og tropiske granskogs habitatet: Sør-Brenna.

Da troppene var samlet, ble det en høytidelig og unison nedtelling fra fem til en, og så lyste julegrana opp omgivelsene. Man kunne kjenne hårene på armen reise seg, en følelsesmessig respons, utløst av verken kulde eller frykt, men en begeistring, rørt av følelser forankret i dype juletradisjoner.

(Avverget katastrofe: like før den musikalske-opptreden var et faktum, røk en av de viktigste gitarstrengene pga. kulden, og ett instrumentbytte ble en nødvendighet. Heldigvis har musikeren vært ute en vinternatt før)

Kveldens trubadur, bevæpnet med strengeinstrument, dro så i gang Musevisa. Det tok ikke lang tid før vi var vitne til en makeløs entusiasme og betydelige krefter i sving, da publikum lot seg rive med i en jule-moshpit rundt treet i takten til musikken, og sang av full hals. "Jeg gikk meg over sjø og land" oppfordret i god tro til å trampe takten, og viste seg ypperlig for de på søken etter ekstremsport, på det glatte underlaget. Men så skjedde det som ingen hadde kunnet forutse. Sangen ble brått avbrutt da Nissefar gjorde sin entré!

Ingen lurte på hvem denne karen var, for der sto han umiskjennelig i egen person: Med skjegg og lue på, rød heldekkende bekledning, og en sekk fylt med gaver! Både barn og voksne flokket seg håpefullt omkring ham, da sekkens innhold skulle deles ut.

(Det bukkes formelt for de høye herrer, og pressefotografen baner seg vei)

Det viste seg likevel at gavmildheten ikke var helt uten motytelse. Nissen utviste et tydelig behov for beundring, og krevde «På låven sitter nissen» sunget som betaling for gavene.

Nissen takket deretter ydmykt for seg og slapp å vende videre med uforrettet sak. Kvelden ble med det erklært som en suksess, og etter en siste sang, kunne alle vende hjem blide og fornøyde.

Bildeserie følger:

(Selv ikke Nordpolen er skånet fra nåtidens intensive markedsføring, og nissen bar en ikke helt klubbnøytral lue, kombinert med votter merket "devils")